Ressurser for slektsforskere på Internett
[Fra Slekt og Data nr. 1/1997]
De fleste av Slekt og Datas lesere har nok fått med seg at Internett har
blitt populært blant mange slektsforskere, men alle er kanskje ikke helt
overbevist om at det er bryet verdt å lære seg å bruke nettet. Med
utgangspunkt i min egen bokmerkeliste vil jeg forsøke å gi en nøktern
oversikt over hva nettet har å tilby oss som leiter etter slekta. Det vil
forhåpentligvis bidra til å gjøre valget enklere for noen?
Primærkilder
Etter at nålevende mennesker er uttømt som kilder, vil den seriøse
slektsforsker vende oppmerksomheten mot de skriftlige primærkildene. De mest
brukte fra den nære fortiden er kirkebøkene og folketellingene som
inneholder personinformasjon. Originaldokumentene er håndskrevne, og vi har
vært vant til å finne dem i Riksarkivet og Statsarkivene og ikke på nettet,
men nå er det forandringer på gang. Den viktigste forandringen er at
folketellingen fra 1801
i sin helhet er tilgjengelig i World Wide Web.
Historisk institutt ved Universitetet i Bergen har gjort et banebrytende
arbeid med dataregistrering, og de har nå gjort hele tellingen fritt
tilgjengelig for alle med tilgang til Internett.
Teleslekt arbeider med å gjøre folketellingene for 1900 og 1875
tilgjengelige for søking på nettet. De tilbyr en tjeneste som de kaller
Find Your Roots (FYR, tidligerere TELISS),
og det er en betalt tjeneste som
brukerne må abonnere på. For tiden (februar 1997) har de informasjon fra
1900-tellingen for ca 80 kommuner i den søkbare basen. Teleslekt ble
opprettet som et prosjekt under Telenor Nye Muligheter, men aktiviteten ble
overtatt av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana fra 1. januar 1996.
Andre primærkilder er også i ferd med å bli dataregistrert, og etterhvert
som registreringene fullføres, blir det mulig å kjøpe dem på diskett eller
som hefter.
Registreringssentralen for Historiske Data ved Universitetet i
Tromsø har tatt på seg oppgaven med å holde oversikt over hva som er
registrert og hvem som har gjort det. De publiserer oversikten på nettet, og
det er dermed raskt og enkelt å finne ut av hva som er tilgjengelig og hvor
man skal henvende seg.
Søking etter bøker
Bygdebøker, slektsbøker som andre har skrevet og annen lokalhistorisk
litteratur er også mye benyttede og verdifulle kilder. I sitt eget distrikt
har de fleste oversikt over hvilke bøker som er aktuelle, men det blir verre
når slektsgrenene leder til andre kanter av landet. Da melder gjerne
spørsmålet seg om det finnes en bygdebok eller annen slektsbok for det
aktuelle området. Tilgang til bokdatabaser via Internett er et effektivt
hjelpemidder i den situasjonen.
BIBSYS
er en felles bokdatabase for de
norske universitetsbibliotekene der det meste av det som har kommet ut i
bokform er registrert, og har du først betalt Internett abonnementet, har du
gratis tilgang til BIBSYS. Også flere av fylkesbibliotekene publiserer stoff
på nettet, og noen av dem tilbyr muligheter til å søke i indekser til de
lokalhistoriske samlingene.
Er du interessert i å kjøpe bøker som ikke lenger er tilgjengelige i
bokhandelen er
Lokalhistorisk Forlag og Antikvariat
en mulighet, og de publiserer listen over det de har tilgjengelig.
Slektsforum - DIS Norges hjemmeside
Sentrale personer i DIS Norge skal berømmes for at de tidlig forstod at
Internett kom til å bli et viktig medium, og at de tok konsekvensen av det
og etablerte
Slektsforum i World Wide Web.
Hjemmesiden byr i dag på svært
mye interessant og nyttig. I tillegg til generell informasjon om formål,
aktiviteter og kontaktpersoner, finner vi også oversikt over programvare
samt kontaktinformasjon og møteprogram for fylkeslagene.
Forskerbasen DIS-TREFF er et interessant og viktig tilbud til medlemmene.
Det er en felles database som medlemmene kan sende inn sine registreringer
til, og få sjekket om det er andre som har registrert noen av de samme
personene/slektene. Her er vi inne på områder der registrering og
bearbeiding av slektsinformasjon i datamaskin gir helt nye muligheter
framfor tradisjonelle metoder. Det er mange som kan bekrefte at DISTREFF er
en effektiv måte å komme i kontakt med andre som jobber med de samme grenene.
Kontakt med andre slektsforskere
Ved siden av 1801-tellingen er kanskje kontakten med andre slektsforskere
den viktigste grunnen til at slektsforskere bruker Internett. Det finnes nå
tre norske diskusjonsgrupper (news-grupper) om slektsforskning.
no.slekt.etterlysning er for rene etterlysninger,
no.slekt.programmer for å
diskutere erfaringer med forskjellige dataprogrammer for slektsregistrering,
og no.slekt for alle andre diskusjoner omkring slektsforskning.
(I Skandinavia ellers finner du konferansene dk.historie.genealogi,
swnet.sci.genealogi og sfnet.harrastus.sukututkimus. Red. anm.)
Internasjonalt finnes det en hel rekke i det såkalte
soc.genealogy-hierarkiet. Jeg kan anbefale soc.genealogy.nordic for de som
leter etter slektninger i andre deler av verden,
soc.genealogy.computing
for siste nytt om programvare og soc.genealogy.methods for tips om hvordan
man kan organisere forskningen sin.
Det finnes også en internasjonal gruppe for etterlysninger
(soc.genealogy.surnames) og
en diversegruppe (soc.genealogy.misc) i tillegg
til mange nasjonale og regionale grupper.
Programvare
I tillegg til de nevnte diskusjonsgruppene om programvare, finnes det mye
stoff om programmene i WWW. På Slektsforum er det en
rikholdig oversikt over
programmer for ulike maskintyper med mulighet for å laste ned
demonstrasjonsversjoner direkte. Stadig flere produsenter av slike program
lager sine egne informasjonssider. Det er vanlig med produktinformasjon på
slike sider, og flere har forum der brukerne har muligheter til å stille
spørsmål og å gi ris og ros. Noen andre tilleggstjenester er også tilgjengelig.
Private Web-sider
Mange av de som er nybegynnere på Internett, har som sitt første mål å få
laget seg sin egen private hjemmeside i World Wide Web, og slektsforskere er
ikke noe unntak. Det er mange som legger ut informasjon om hobbyen sin, og
noen har kommet så langt at det er komplette kursopplegg som er tilgjengelig.
En annen mulighet er å legge ut selve slektsinformasjonen i veven. Det er
laget konverteringsprogram slik at datafilene fra registreringsprogrammene
kan benyttes direkte, og det dukker stadig opp nye sider med slike
personlige tavler. Kvaliteten er varierende, men det finnes flere eksempel
på gode hyperslektsbøker allerede, og teknikkene forbedres stadig.
Internasjonalt arbeides det med hvordan ulike datasett kan lenkes sammen på
en standard måte.
Informasjonsutveksling
Et svært viktig krav til alle program for slektsforskning er at de må kunne
utveksle informasjon med andre program, og det er laget en standard for
hvordan formatet på slektsfiler skal være. Standarden kalles
GEDCOM og
informasjon om den er tilgjengelig på nettet, både spesifikasjoner av
standarden og kildekode for å skrive ut og lese inn filene.
GECOM-formatet gjør det mulig å utveksle datafiler mellom ulike maskiner og
program, og filoverføring via nettet er en billig, rask og sikkert måte og
utveksle filer på. Det finnes mange eksempel på forskere som samarbeider på
tvers av landegrenser og tidssoner.
Det er ikke mulig i en artikkel av dette omfanget å beskrive alle
mulighetene som Internett tilbyr. Jeg tror likevel at jeg har beskrevet de
viktigste ressursene for en slektsforsker, og jeg håper at noen av leserne
har blitt oppmerksome på noe som er viktig for dem.
En hypertekst-versjon med klikkbare linker til det som er beskrevet av denne
artikkelen vil bli gjort tilgjengelig på min private hjemmeside på adressen
http://www.mimer.no/~tomren/, og
du må gjerne sende meg kommentarer pr e-post.
Adressen er Kjell.Inge.Tomren@mimer.no
Sist oppdatert: 27. februar 1997
Tilbake til oversikta