Ressurser for slektsforskere på Internett

[Fra Slekt og Data nr. 1/1997]

De fleste av Slekt og Datas lesere har nok fått med seg at Internett har blitt populært blant mange slektsforskere, men alle er kanskje ikke helt overbevist om at det er bryet verdt å lære seg å bruke nettet. Med utgangspunkt i min egen bokmerkeliste vil jeg forsøke å gi en nøktern oversikt over hva nettet har å tilby oss som leiter etter slekta. Det vil forhåpentligvis bidra til å gjøre valget enklere for noen?

Primærkilder

Etter at nålevende mennesker er uttømt som kilder, vil den seriøse slektsforsker vende oppmerksomheten mot de skriftlige primærkildene. De mest brukte fra den nære fortiden er kirkebøkene og folketellingene som inneholder personinformasjon. Originaldokumentene er håndskrevne, og vi har vært vant til å finne dem i Riksarkivet og Statsarkivene og ikke på nettet, men nå er det forandringer på gang. Den viktigste forandringen er at folketellingen fra 1801 i sin helhet er tilgjengelig i World Wide Web. Historisk institutt ved Universitetet i Bergen har gjort et banebrytende arbeid med dataregistrering, og de har nå gjort hele tellingen fritt tilgjengelig for alle med tilgang til Internett.

Teleslekt arbeider med å gjøre folketellingene for 1900 og 1875 tilgjengelige for søking på nettet. De tilbyr en tjeneste som de kaller Find Your Roots (FYR, tidligerere TELISS), og det er en betalt tjeneste som brukerne må abonnere på. For tiden (februar 1997) har de informasjon fra 1900-tellingen for ca 80 kommuner i den søkbare basen. Teleslekt ble opprettet som et prosjekt under Telenor Nye Muligheter, men aktiviteten ble overtatt av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana fra 1. januar 1996.

Andre primærkilder er også i ferd med å bli dataregistrert, og etterhvert som registreringene fullføres, blir det mulig å kjøpe dem på diskett eller som hefter. Registreringssentralen for Historiske Data ved Universitetet i Tromsø har tatt på seg oppgaven med å holde oversikt over hva som er registrert og hvem som har gjort det. De publiserer oversikten på nettet, og det er dermed raskt og enkelt å finne ut av hva som er tilgjengelig og hvor man skal henvende seg.

Søking etter bøker

Bygdebøker, slektsbøker som andre har skrevet og annen lokalhistorisk litteratur er også mye benyttede og verdifulle kilder. I sitt eget distrikt har de fleste oversikt over hvilke bøker som er aktuelle, men det blir verre når slektsgrenene leder til andre kanter av landet. Da melder gjerne spørsmålet seg om det finnes en bygdebok eller annen slektsbok for det aktuelle området. Tilgang til bokdatabaser via Internett er et effektivt hjelpemidder i den situasjonen. BIBSYS er en felles bokdatabase for de norske universitetsbibliotekene der det meste av det som har kommet ut i bokform er registrert, og har du først betalt Internett abonnementet, har du gratis tilgang til BIBSYS. Også flere av fylkesbibliotekene publiserer stoff på nettet, og noen av dem tilbyr muligheter til å søke i indekser til de lokalhistoriske samlingene.

Er du interessert i å kjøpe bøker som ikke lenger er tilgjengelige i bokhandelen er Lokalhistorisk Forlag og Antikvariat en mulighet, og de publiserer listen over det de har tilgjengelig.

Slektsforum - DIS Norges hjemmeside

Sentrale personer i DIS Norge skal berømmes for at de tidlig forstod at Internett kom til å bli et viktig medium, og at de tok konsekvensen av det og etablerte Slektsforum i World Wide Web. Hjemmesiden byr i dag på svært mye interessant og nyttig. I tillegg til generell informasjon om formål, aktiviteter og kontaktpersoner, finner vi også oversikt over programvare samt kontaktinformasjon og møteprogram for fylkeslagene.

Forskerbasen DIS-TREFF er et interessant og viktig tilbud til medlemmene. Det er en felles database som medlemmene kan sende inn sine registreringer til, og få sjekket om det er andre som har registrert noen av de samme personene/slektene. Her er vi inne på områder der registrering og bearbeiding av slektsinformasjon i datamaskin gir helt nye muligheter framfor tradisjonelle metoder. Det er mange som kan bekrefte at DISTREFF er en effektiv måte å komme i kontakt med andre som jobber med de samme grenene.

Kontakt med andre slektsforskere

Ved siden av 1801-tellingen er kanskje kontakten med andre slektsforskere den viktigste grunnen til at slektsforskere bruker Internett. Det finnes nå tre norske diskusjonsgrupper (news-grupper) om slektsforskning.

no.slekt.etterlysning er for rene etterlysninger, no.slekt.programmer for å diskutere erfaringer med forskjellige dataprogrammer for slektsregistrering, og no.slekt for alle andre diskusjoner omkring slektsforskning.

(I Skandinavia ellers finner du konferansene dk.historie.genealogi, swnet.sci.genealogi og sfnet.harrastus.sukututkimus. Red. anm.)

Internasjonalt finnes det en hel rekke i det såkalte soc.genealogy-hierarkiet. Jeg kan anbefale soc.genealogy.nordic for de som leter etter slektninger i andre deler av verden, soc.genealogy.computing for siste nytt om programvare og soc.genealogy.methods for tips om hvordan man kan organisere forskningen sin.

Det finnes også en internasjonal gruppe for etterlysninger (soc.genealogy.surnames) og en diversegruppe (soc.genealogy.misc) i tillegg til mange nasjonale og regionale grupper.

Programvare

I tillegg til de nevnte diskusjonsgruppene om programvare, finnes det mye stoff om programmene i WWW. På Slektsforum er det en rikholdig oversikt over programmer for ulike maskintyper med mulighet for å laste ned demonstrasjonsversjoner direkte. Stadig flere produsenter av slike program lager sine egne informasjonssider. Det er vanlig med produktinformasjon på slike sider, og flere har forum der brukerne har muligheter til å stille spørsmål og å gi ris og ros. Noen andre tilleggstjenester er også tilgjengelig.

Private Web-sider

Mange av de som er nybegynnere på Internett, har som sitt første mål å få laget seg sin egen private hjemmeside i World Wide Web, og slektsforskere er ikke noe unntak. Det er mange som legger ut informasjon om hobbyen sin, og noen har kommet så langt at det er komplette kursopplegg som er tilgjengelig. En annen mulighet er å legge ut selve slektsinformasjonen i veven. Det er laget konverteringsprogram slik at datafilene fra registreringsprogrammene kan benyttes direkte, og det dukker stadig opp nye sider med slike personlige tavler. Kvaliteten er varierende, men det finnes flere eksempel på gode hyperslektsbøker allerede, og teknikkene forbedres stadig. Internasjonalt arbeides det med hvordan ulike datasett kan lenkes sammen på en standard måte.

Informasjonsutveksling

Et svært viktig krav til alle program for slektsforskning er at de må kunne utveksle informasjon med andre program, og det er laget en standard for hvordan formatet på slektsfiler skal være. Standarden kalles GEDCOM og informasjon om den er tilgjengelig på nettet, både spesifikasjoner av standarden og kildekode for å skrive ut og lese inn filene. GECOM-formatet gjør det mulig å utveksle datafiler mellom ulike maskiner og program, og filoverføring via nettet er en billig, rask og sikkert måte og utveksle filer på. Det finnes mange eksempel på forskere som samarbeider på tvers av landegrenser og tidssoner.

Det er ikke mulig i en artikkel av dette omfanget å beskrive alle mulighetene som Internett tilbyr. Jeg tror likevel at jeg har beskrevet de viktigste ressursene for en slektsforsker, og jeg håper at noen av leserne har blitt oppmerksome på noe som er viktig for dem.

En hypertekst-versjon med klikkbare linker til det som er beskrevet av denne artikkelen vil bli gjort tilgjengelig på min private hjemmeside på adressen http://www.mimer.no/~tomren/, og du må gjerne sende meg kommentarer pr e-post. Adressen er Kjell.Inge.Tomren@mimer.no

Sist oppdatert: 27. februar 1997

Tilbake til oversikta