Internett - visjoner av en usikker framtid

Døgnflue?

Mange vil hevde at databransjens historie er full av eksempler på oppskrytt teknologi som ikke levde opp til forventningene og at Internett vil føye seg pent inn i rekken av slike inkarnasjoner av keiserens nye klær. Det har også blitt hevdet at Internett vokser for fort, og at det derfor vil bryte sammen. Så og si bli kvalt under sin egen vekt. Vi skal her forsøke å sannsynliggjøre at Internett er noe permanent, noe som vil bli en viktig del av fremtidens næringsliv og hverdagsliv, og noe som vi derfor bør ta på alvor alt i dag.

Åpne standarder

Internett bygger på åpen og standardisert teknologi. Kjernen i teknologien er en kommunikasjonsprotokoll som kalles Internet Protocol (IP), og den er helt uavhengig både av det fysiske nettet og av de maskinarkitekturer som skal knyttes til. Beskrivelse av protokollen og programer for å lage den er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å benytte den. Slik åpenhet om de sentrale teknologiene fører til at tilhørende produkter på alle nivå blir standardisert, og standardiseringen fører i sin tur til konkurranse og til billige produkter. Åpne standarder er derfor en av hovedgrunnene til at Internett har vært så vellykket hittil, og vi forventer at de sentrale teknologiene i Internett fortsatt vil være like åpne.

Mange lurer på hvem som eier Internett og som sitter på toppen og skummer fløten av den veksten som nå skjer. Ingen eier Internett alene, og det vanlige i den tidlige perioden, var at institusjonene tok det økonomiske ansvaret for egne maskiner og at to naboinstitusjoner delte kostnadene med en felles kommunikasjonslinje. Fordyrende avregningsrutiner ble dermed i stor grad unngått. Etter at nettet ble åpnet for kommersiell utnyttelse kan de som ønsker det i dag kjøpe seg inn i eksisterende infrastruktur på ulike nivåer. Det betyr at vi i tillegg til den teknologiske standardisering, også får en standardisering av de tjenestene som gir tilgang til nettet. Tilgang til Internett er i dag bokstavelig talt hyllevare. Også denne standardiseringen fører til at vi får mange aktører, konkurranse og gode og billige tjenester.

De åpne standardene på Internett går helt til topps. De viktigste tjenestene som elektronisk post, news og World Wide Web er alle spesifisert av åpne standarder. Men vi ser i dag at de store dataselskapene kjemper for å få styring over standardene. Netscape med sine utvidelser til Web, Sun med Javateknologien og Microsoft med sine Internett-tillegg til Windows er klare eksempel på dette. Det har vist seg før at dersom en aktør virkelig klarer å få styring med en nøkkelteknologi og misbruker denne posisjonen, så vil Internett-samfunnet raskt finne fram til alternativer.

Vekst

Er så den enorme veksten et problem for Internett? Nettet har vokst hurtig i alle de 26 årene det har vært operativt, og teknologien har ved endringer og fornyelse hele tiden klart å møte kravene fra et stadig større nett.

Et aktuelt eksempel på dette er at nettet innen få år vil bli så stort at man vil gå tom for adresser. Det gjelder IP- adressene på 32-bit som brukes for å gi en unik identitet til hver enkelt maskin. Men fagfolkene har selvfølgelig lenge forutsett dette problemet og utvidelsen av adressene er både spesifisert og i ferd med å gjennomgå prosedyren for standardisering. Overgangen til de nye adressene er planlagt, og det vil bli gjennomført på en gradvis måte ved at ny og gammel versjon kan brukes samtidig i en overgangsperiode. På lignende måte har andre problemer blitt løst før, og vi har stor tro på at også framtidige utfordringer vil bli løst på samme måte.

I vår daglige bruk ser vi at kapasitetsutnyttelsen på Internett på mange måter fungerer på samme måte som for vegnettet. Dersom det oppstår kø på en strekning på bestemte tider av døgnet, så vil det umiddelbart føre til at noen brukere velger andre strekninger eller andre tidspunkt. Det vil også oppstå et krav om at kapasiteten på denne strekningen må økes, og med stadig bedre og billigere teknologi og med tilbydere som vil holde på kundene sine, blir slike krav gjerne innfridd. På denne måten utnyttes kapasiteten på en effektiv måte, og Internett bygges ut i en takt som er styrt av brukernes krav om kapasitet.

Coctailselskapeffekten er et fenomen som viser seg når mange mennesker samles fysisk. Alle prater lavmælt i små grupper til å begynne med, men ettersom antall personer stiger, vil støyen fra de andre føre til at flere og flere hever stemmen, og til slutt roper alle uten å bli hørt. Med for mange brukere kan også støynivået i et elektronisk forum bli for høyt, og det kan lett føre til at ressurspersonene ikke lenger vil investere sin tid i informasjonsutvekslingen. Disse problemene blir forsøkt løst ved å dele opp i stadig snevrere interessegrupper og ved å forsøke å oppdra de nye brukerne til saklig og nøktern diskusjon og informasjonsutveksling. Noen forum ser ut til å lykkes med dette, andre ser ut til å være ødelagt for alltid. Disse problemene er ikke av en slik karakter at de på noen måte vil bremse veksten, men dersom de elektroniske møteplassene mister sin betydning, vil bruken av nettet endre karakter i retning av at hver bruker blir mindre deltaker og mer mottaker.

Så hverken når det gjelder grunnleggende teknologi eller kapasitet ser vi noen fare for at nettet skal bli rammet av sin egne vekst, men det kan se ut som om store mengder nye brukere representerer en trusel mot de elektroniske møteplassene.

Mer vekst

Økt utbredelsen og vekst i antall brukere er de mest tydelige utviklingstrekkene i dag, og som vi har begrunnet over, ser vi ingen grunner til at det vil stoppe opp. I den nære fremtid i Norge er det faktisk mange grunner til at utbredelsen fortsatt vil øke hurtig. Utbyggingen av det nye heldigitale telefonnettet ISDN skyter fart, og det vil gi billig tilgang og økt kapasitet til Internett. Internett-abonnement og ISDN-abonnement vil sannsynligvis bli solgt sammen som et produkt. Kabel-TV-selskapene vil også gjerne formidle Internett over sine kabler. Det er forventet at de store aktørene som Janco og Avidi vil tilby Internett som en tjeneste så snart de får tillatelse til det av myndighetene, og vi tror at mange små vil komme fort etter. Det blir faktisk også diskutert seriøst om ikke også strømnettet kan brukes til å formidle digitale signal til og fra hjemmene våre. Teknologisk er det mulig, og vi vet at energiverkene også har investert i kommunikasjonsteknologi de siste årene. Alt i alt er vi sikre på at mange private hjem vil ha tilgang til Internett innen få år.

Multimedia

En annen trend i den teknologiske utviklingen er at tekst, bilder, lyd og video integreres til multimedia presentasjoner. Noen snakker om at vi skal laste ned de spillefilmene vi ønsker oss over nettet, mens andre ser for seg nye og mye mer spennende presentasjonsformer enn de vi kjenner i dag. Levende video i sann tid krever mye mer overføringskapasitet enn det som per i dag er vanlig, men som vi har begrunnet over, så bygges kapasiteten ut med behovene. Med økt kapasitet og mer effektiv komprimering av signalene, vil også bildetelefon bli en vanlig tjeneste på Internett. Dermed vil både samarbeid i globale arbeidsgrupper og arbeid i hjemmet få en ny kommunikasjonskanal. Det mest avanserte vi i dag kan tenke oss i denne utviklingsretningen er at vi får såkalt nesten virkelighet (virtual reality) over nettet, men vi tør ikke å spå om når dette blir vanlig, eller hvor teknologien vil finne sin anvendelse. Mulighetene er mange.

Kjøp og salg

Når det gjelder resten av tjenestespekteret, så tror vi at kjøp og salg over nettet vil bli stadig vanligere. Produkt som i dag selges per postordre til ungdom vil bli tilgjengelig først, men vi tror at nettet fort vil ta over det meste av postordresalget og kanskje deler av annet salg også. I USA har forbausende nok blomster blitt et produkt som det selges mye av via nettet, og når blomster kan selges på den måten, har vi tro på at svært mange ulike varer innen få år vil bli omsatt via nettet.

Banker og andre finansinstitusjoner arbeider for å etablere tjenester på nettet, og vi tror at det raskt vil bli populære tjenester. Internett standardiser måten å kommunisere på, og bankenes online-tjenester har vært i bruk i av bedriftskunder i mange år. Alt ligger til rette for en rask utbredelse i det private markedet.

Kjøp av reiser er en annen tjeneste som ligger vel til rette for utbredelse på nettet. Informasjonssystemene er på plass mellom salgsleddet og produsentene, og det eneste som skal til er at noen tør å la brukerne selv få tilgang til bestillingssystemene. Vi tror at hvis ikke de etablerte aktørene vil tilby dette, så vil nye aktører komme inn og ta store markedsandeler.

Vår tids viktigste oppfinnelse

Vår meget subjektive oppfatning er at Internett er den viktigste oppfinnelsen som er gjort i dette hundreåret, og en av de virkelig store oppfinnelsene menneskeslekten har gjort. Nettet er helt på høyde med hjulet, skrivekunsten og boktrykkerkunsten. Om noen få år vil vi se oss tilbake og betrakte både telefon, radio, TV og datamaskiner som viktige deloppfinnelser på vegen mot det store globale informasjonsnettet.

Oversikt over artikler